(I)
Hvilke oljeinstallasjoner har vi bedrevet utbytting av i afrikanske områder den siste tiden?
Var min første tanke.
Med mitt engasjement.
Det var kaldt i vannet, kunne jeg tenke, den dagen.
Men jeg var ikke på Utøya.
Fordi jeg ikke hadde en stemme.
Fordi jeg ikke hadde hørt internasjonalen før flere år etterpå.
Tilfreds med å se det fra TV skjermen; uten noen tilknytning til tingene.
Først i ettertid begynte jeg å gråte.
Men ikke da de leser opp navnene; jeg kjente dem ikke
Bare når det angår meg selv kan jeg kjenne en smerte
Fordi jeg vant venner med en historie der nede
De fra barns ben av priveligerte med foreldre som engasjerte dem,
middelklassens sønner og døtre.
Mange av dem ble mine venner i årene som skulle komme
Hun skar seg i armen, over skjorteermet, så ingen skulle se
Hun visste akkurat hvordan hun skulle gjøre det
Denne fundamentale ensomheten
Og jeg kan si at jeg fortsatt har det i meg å skjønne hvorfor han drap
Alltid alene
Aldri med en stemme
Aldri anerkjent og
Aldri respektert
Han ville aldri forme historien med ord, selv om han så gjerne ville.
(II)
Han sa: «om han hadde drept Gro, så ville han i allefall ha fått til noe».
På grunn av skattepolitikken som ikke fungerte.
Dette var før vi visste at han ville skjære hodet av henne.
Han sa: «jeg skal i allefall se´n Boasson Hagen».
Det var Tour de France.
Det var snart August.
Kristoffer Myklebust Svendsen
2020-07-26
Mjøs-Bloggen 
Legg igjen en kommentar